Et skritt nærmere

I denne uken har jeg vært inne på Ullevål sykehus å tatt blodprøver på tirsdag og idag har jeg vært i en samtale med en onkolog vedrørende den utprøvende studien som er satt igang knyttet til bukspyttkjertelkreft. Blodprøvene mine var gode nok til at jeg kan være med i studien. Dessuten så likte jeg onkologen som en person, og han snakket til meg som en «vettug» person. Jeg fikk også forklaring på ting som jeg lurte på og som jeg kunne forstå. Slike leger får en tillitt til.

På tirsdag i uken som kommer skal jeg innover igjen og ta en ny biopsi, som skal sendes til USA for analyse.  Jeg skal også ha samtaler med onkologen, smerteleger og ernæringsfysolog. Så etter påske starter jeg med cellegift og da får jeg forhåpentligvis den nye cellegiften. Dersom jeg hadde valgt å ikke være med på studien ville jeg kunnet fått cellegift allerede på tirsdag. Men jeg er i relativt god allmentilstand og har vært i stand til å gå i mer enn en time annen hver dag. Det har ikke akkurat vært noen spasertur, men i et raskt tempo og i et ganske så kupert terreng. Jeg har vært ordentlig sliten etter en sånn tur.

Vi har nå fått en bedre forklaring for hvorfor jeg ikke kan få den såkalte vaksinen som VG skrev om for noen uker siden. Det som ikke kom frem i VG var at den gav langt dårligere overlevelse og effekt enn cellegiften. Vaksinen ble stoppet da svært få pasienter hadde nytte av den, og at mange ble langt dårligere av den. Jeg må medgi at jeg blir ganske så forbannet på VG, når de presterer å vinkle historien slik de gjorde. Den er både spekulativ og gir en sort hvit fremstilling som gir et falskt håp til slike pasienter som meg. Det gjør vondt!

Ellers er jeg i langt bedre form etter kl. 12–13 på dagen. Jeg må ha oxinorm(morfinlignende medisin) på dagen, og de varer på dagen 4 timer og varer ca 6 timer seinere på dagen og på kvelden. Derfor er jeg mest aktiv etter 13 på dagen. Om natten trenger jeg ikke smertestillende, så jeg sover godt(foruten natt til idag- siden vi skulle inn å diskutere mitt kandidatur knyttet til studien).

Siden jeg tar så sterke medisiner medfører det at jeg ikke kan kjøre bil. Jeg føler meg litt «lost» når jeg ikke kan sette meg i en bil å bare kjøre avgårde når det er noe jeg skal. Det betyr ekstra utgifter til transport med taxi o.l. Så nå har jeg også forfattet en grunnstønad søknad, som legen min skal uttale seg i forhold til. Den får jeg sende til uken.

Videre jobber jeg iherdig med å legge på meg, og det er ikke lett. Jeg spiser det jeg klarer, og nå har jeg funnet en energi-drikk som jeg klarer å få ned også. Gaineren har jeg ikke tenkt å prøve meg på igjen( det var bare grusomt og jævlig). Nå kjøper jeg dem selv til 30 kr flaska som inneholder 2 dl og gir 300 kalorier. Håper bare legen min har sendt inn søknad på dette, slik at jeg får det på blå resept. Ellers jobber jeg fælt med å knaske gotterier m.m. Og så lager mamma utrolig god mat!!

I tillegg har to av mine gamle studenter ringt meg for å høre hvordan det er med meg. Det var Tormod og Odd Arve. Jeg er ble så utrolig glad. Jeg har også hatt besøk av mine to svigersøstre, Hanne og Katrine.  Dersom det er noen av dere som lurer på om dere skal kontakte meg eller komme på besøk, så er det bare å gjøre det. Jeg tar ikke telefonen eller sier i fra dersom det ikke passer med besøk eller en samtale!

Read Full Post »

”Tycje-tirsdagen” og den litt bedre onsdagen

Denne tirsdagen er en dag som vi nordlendinger ville kalt en ”Tycje-dag”. Den startet med at jeg følte meg veldig syk. Atle skulle til Gol på strategi-møte og før han dro så ba jeg om at han ble hjemme hos meg. Men som tidligere vist i bloggen min har dagene vært både opp og ned, så han tok sjansen på å dra. Han slites nok mellom det å ta vare på meg og det å gjøre en god jobb som stabssjef, til tross for at arbeidsgiver er veldig fleksibel. Jeg kan forstå han. Christian den eldste sønnen min på 21 ble satt til å passe på at mor hadde det bra. Christian er en svært så ansvarsbevisst gutt. Begge sønnene mine satt sammen med meg i stua den dagen.

Videre så ringte min venninne Camilla fra Sverige og hun fikk meg til å innse at jeg måtte ha legetilsyn. Jeg klarte verken å få i meg nok veske eller mat. I tillegg kastet jeg til stadig opp, og ble slappere og slappere. Mannen min ble også tilkalt og kom seg omsider hjemover igjen. I mellomtiden kom svigersøster over og tilkalte lege. Legen kom til slutt og det resulterte i ambulanse og innleggelse.

Bakgrunnen for at denne dagen var spesielt vanskelig var nok en kombinasjon av reaksjoner på medisiner og at jeg nå befant meg i en krise-fase der jeg innså at må inn på rikshospitalet om to dager. Om to dager så ville jeg få vite om hva som blir den videre veien i det å bekjempe sykdommen. Enn sykepleier som het Mette fikk meg til å innse dette, og at det var lov å vise fortvilelse, redsel og alle mulige følelser rundt dette. Det var faktisk godt å få den samtalen med den sykepleieren sammen med mannen min. Det var første gangen jeg ordentlig gråt på lang tid. Senere fikk jeg veske på drypp og kvalmemedisin rett i blodet. Etter 4–5 timer utpå natta så ba jeg om å få lov å reise hjem, siden jeg følte meg bedre. Det fikk jeg etter at de hadde sett på blodprøvene som var fine. Jeg tenker som så at jeg vil benytte meg av alle mulige sjanser nå til å kunne ligge hjemme og ha mulig het til å ligge inntil mannen min når jeg sover. Jeg antar at det er noe som det blir lite av når jeg endelig blir innlagt på Rikshospitalet.

I dag har jeg kuttet ut all smertestillende, men forsøkt å ta kvalmemedisin og beroligende. Har kastet opp en del, men får i meg drikke og spiser Go`morgen youghurt. Det har også vært utrolig godt at mannen min har vært sammen med meg hele dagen, og jeg har fått grått og snakket.

Jeg har også gitt 100 kr via min tlf til kreftsaken, slik at de får inn penger til å forske på sjeldene kreftsykdommer. Det oppfordrer jeg dere alle til å gjøre. Link til siden er www.kanjegkandu.no

Noe jeg synes var ekstra hyggelig var at min gamle sjef, Nina fra Politihøgskolen ringte meg. Det var veldig hyggelig, og i tillegg sa hun at hun ville gjerne besøke meg når det var mulig og jeg var i stand til det når jeg lå på Rikshospitalet. Det ble jeg så utrolig glad for. Det siste hun sa var at hun trodde på tankens kraft og der er jeg absolutt på linje med henne.

Har også fått sovet litt midt på dagen. Så i morgen blir jeg innlagt på Rikshospitalet.

Read Full Post »

Endelig innkalt til Rikshospitalet

Fikk brev i dag fra Rikshospitalet om at jeg var innkalt til ultralyd m/ kontrast den 10.3.2011. Det var en lettelse å få det brevet, fordi nå har vi en dato å gå ut fra og så ser jeg at det er en annen form for ultralyd enn det jeg tok tidlig i desember 2010.

Ellers så har dagen i dag vært preget av kvalme, smerter og halsbrann. Føler meg mye bedre nå, så da tenker jeg at jeg får en fin dag i morgen. På den andre siden så kunne jeg med god samvittighet ligge som et slakt foran TVen å se på VM i skiskyting og VM på ski. I dag så gikk det utrolig bra for Norge.

Svigermor ringte meg i dag for å høre hvordan det var med meg. Hun skjønte raskt at jeg var i dårlig form. Jeg er veldig takknemlig for at hun ringer og at hun også kjenner meg så godt at hun forstår raskt hvordan det var fatt med meg. Svigerfar var også oppom å hilste på. Da han gikk så fikk jeg en god klem.

Seinere kom Bente en nabo med blomster. Det var veldig hyggelig, særlig fordi nå begynner noen av de jeg tidligere har fått å visne. Men jeg har tatt bilder av dem alle sammen, så jeg kan glede meg over dem i stedet.

Snakket også med en gammel klassevenninne, Wenche, fra Andenes i kveld. Det var en god samtale og fint å ta del i hennes erfaringer rundt kreft-sykdom. Det var også utrolig godt at jeg nå kan ringe henne når som helst for å prate dersom jeg trenger det.

Imorgen tror jeg det blir en fin dag og formen er stigende. Min svigersøster, Katrine, driver Vita på Gulskogen, kom innom i går med en masse flotte prøver på nye produkter som jeg skal prøve ut imorgen. Fikk nye såper, kremer og kosmetikk. Så imorgen skal jeg kose meg skikkelig.

Read Full Post »

Fra symtomer – smerter – til diagonose

Flere har spurt meg om hvordan skjønte jeg at det var noe som ikke stemte i kroppen min. Derfor vil nettopp dette innlegget handle om dette, slik at andre kanskje kan ta lærdom av dette og lytte til koppens signaler om at noe ikke er som det skal.

I september hadde jeg flere tilfeller av diaré. Jeg tenkte at det handlet om stress, da man i dag vet at fordøyelsesystemet blir påvirket av stress, og stresset var jeg.

I oktober rundt min fødselsdag følte jeg en sviing i magen. Det var akkurat som om jeg hadde trent magemuskler stein hardt, og hadde muskel verk. Jeg trente en god del på den tiden, også Core-muskulatur.  I november tiltok den brennende følelsen. Jeg husker at jeg satt hjemme hos mamma og følte det som om buksen var for liten, til tross for at jeg hadde god plass i den. I tillegg hadde jeg full forstoppelse. Jeg forsøkte alt av lakserende midler, men ingenting skjedde annet enn at magen bare boblet, og tarmgassen luktet vanvittig.

Read Full Post »