Denne tirsdagen er en dag som vi nordlendinger ville kalt en ”Tycje-dag”. Den startet med at jeg følte meg veldig syk. Atle skulle til Gol på strategi-møte og før han dro så ba jeg om at han ble hjemme hos meg. Men som tidligere vist i bloggen min har dagene vært både opp og ned, så han tok sjansen på å dra. Han slites nok mellom det å ta vare på meg og det å gjøre en god jobb som stabssjef, til tross for at arbeidsgiver er veldig fleksibel. Jeg kan forstå han. Christian den eldste sønnen min på 21 ble satt til å passe på at mor hadde det bra. Christian er en svært så ansvarsbevisst gutt. Begge sønnene mine satt sammen med meg i stua den dagen.
Videre så ringte min venninne Camilla fra Sverige og hun fikk meg til å innse at jeg måtte ha legetilsyn. Jeg klarte verken å få i meg nok veske eller mat. I tillegg kastet jeg til stadig opp, og ble slappere og slappere. Mannen min ble også tilkalt og kom seg omsider hjemover igjen. I mellomtiden kom svigersøster over og tilkalte lege. Legen kom til slutt og det resulterte i ambulanse og innleggelse.
Bakgrunnen for at denne dagen var spesielt vanskelig var nok en kombinasjon av reaksjoner på medisiner og at jeg nå befant meg i en krise-fase der jeg innså at må inn på rikshospitalet om to dager. Om to dager så ville jeg få vite om hva som blir den videre veien i det å bekjempe sykdommen. Enn sykepleier som het Mette fikk meg til å innse dette, og at det var lov å vise fortvilelse, redsel og alle mulige følelser rundt dette. Det var faktisk godt å få den samtalen med den sykepleieren sammen med mannen min. Det var første gangen jeg ordentlig gråt på lang tid. Senere fikk jeg veske på drypp og kvalmemedisin rett i blodet. Etter 4–5 timer utpå natta så ba jeg om å få lov å reise hjem, siden jeg følte meg bedre. Det fikk jeg etter at de hadde sett på blodprøvene som var fine. Jeg tenker som så at jeg vil benytte meg av alle mulige sjanser nå til å kunne ligge hjemme og ha mulig het til å ligge inntil mannen min når jeg sover. Jeg antar at det er noe som det blir lite av når jeg endelig blir innlagt på Rikshospitalet.
I dag har jeg kuttet ut all smertestillende, men forsøkt å ta kvalmemedisin og beroligende. Har kastet opp en del, men får i meg drikke og spiser Go`morgen youghurt. Det har også vært utrolig godt at mannen min har vært sammen med meg hele dagen, og jeg har fått grått og snakket.
Jeg har også gitt 100 kr via min tlf til kreftsaken, slik at de får inn penger til å forske på sjeldene kreftsykdommer. Det oppfordrer jeg dere alle til å gjøre. Link til siden er www.kanjegkandu.no
Noe jeg synes var ekstra hyggelig var at min gamle sjef, Nina fra Politihøgskolen ringte meg. Det var veldig hyggelig, og i tillegg sa hun at hun ville gjerne besøke meg når det var mulig og jeg var i stand til det når jeg lå på Rikshospitalet. Det ble jeg så utrolig glad for. Det siste hun sa var at hun trodde på tankens kraft og der er jeg absolutt på linje med henne.
Har også fått sovet litt midt på dagen. Så i morgen blir jeg innlagt på Rikshospitalet.
xxspiffy 