Utprøvende studie

På tirsdag 12.4. reiste min mann,min mamma og jeg inn til Ullevål sykehus kl. 0600 om morgenen for å nå timen min for biopsi. Denne biopsien måtte de ha for å sende den til USA for undersøkelse knyttet til forskningsprosjektet jeg ønsker å være med på. Jeg sov ikke den natten, siden jeg lå å grua meg for biopsien, da informasjon om denne sa at det kom til å være smertefult.

Da vi kom til Ullevål sykehus ble jeg lagt i en seng, og det tok ikke lange tiden før jeg ble trillet ned til avdelingen der de skulle ta biopsien. Jeg ba om å få litt beroligende, og så fikk jeg lokalbedøvelse. De måtte stikke mange ganger med flere nåler som var på tykkelsen av et blyantbly. Og det var ganske smertefult, men til å holde ut. Da de mente at de hadde fått nok vev fra svulsten så stoppet de. Senere fikk jeg vite at om det var nok vev ville jeg få vite  først neste dag. Dersom det ikke var nok, ville jeg ikke kunne bli med i den utprøvende studien. Da ville det bli tradisjonell behandling relativt raskt. Jeg ble helt satt ut og lei meg av denne beskjeden. Mamma og min mann forsøkte så godt de kunne å få meg til å tenke positivt og berolige meg. Det var ikke lett for dem dette.

Etter biopsien så måtte jeg ligge flatt i 4 timer, for å unngå blødninger. Underveis mens jeg ventet fikk jeg besøk av ernæringsfysiolog og smertelege.

Hos ernæringsfysiologen fikk jeg mange gode tips om kosthold og ikke minst næringsrik, feit og god mat. Alt som jeg tidligere var måteholden med, kan jeg nå frotse i for å få opp vekten. Så nå har jeg gått til innkjøp av litt av hvert. Idag ble det crossianter med tykt med ost på og en brødskive med tykt med fleskepølse på, stort glass med fanta, juice og te.

Hos smertelegen fikk jeg en langtidsvirkende morfin depotmedisiner, så slipper jeg å være avhengig av å huske på å ta tabeletter hver 4–6 time. De tabelettene har funket veldig bra. Det eneste er at jeg har vært litt trøtt av dem, men etter som jeg forstår så vil det avta.

I går ringte dem fra Ullevål sykehus. Først hadde jeg tenkt å la være å ta telefonen, slik at de ringte til min mann. Det var avtalen dersom de ikke fikk tak i meg. Jeg var redd for hvilken beskjed jeg kom til å få. Jeg merker at etter at jeg var så syk tidligere og opplevelsen på Rikshospitalet så preges jeg av angst og uro knyttet til beskjeder som kommer fra sykehus. Til slutt tok jeg likevel telefonen, og beskjeden var positiv. De hadde fått nok vev fra svulsten, og nå skal det mye til for at jeg ikke skal få være med i den utprøvende studien. Jeg ble så utrolig glad og fikk på meg treningsklærne i en fart og gikk meg en lang tur i solskinnet. Kjente at jeg var psykisk utladet på kvelden, så jeg lå på sofaen og koste meg med tortilla chips, dipp og fanta på kvelden samtidig som jeg sov litt av og på.

Men dere skal vite at jeg er så utrolig glad, så glad, så glad 🙂

Read Full Post »

Endelig innkalt til Rikshospitalet

Fikk brev i dag fra Rikshospitalet om at jeg var innkalt til ultralyd m/ kontrast den 10.3.2011. Det var en lettelse å få det brevet, fordi nå har vi en dato å gå ut fra og så ser jeg at det er en annen form for ultralyd enn det jeg tok tidlig i desember 2010.

Ellers så har dagen i dag vært preget av kvalme, smerter og halsbrann. Føler meg mye bedre nå, så da tenker jeg at jeg får en fin dag i morgen. På den andre siden så kunne jeg med god samvittighet ligge som et slakt foran TVen å se på VM i skiskyting og VM på ski. I dag så gikk det utrolig bra for Norge.

Svigermor ringte meg i dag for å høre hvordan det var med meg. Hun skjønte raskt at jeg var i dårlig form. Jeg er veldig takknemlig for at hun ringer og at hun også kjenner meg så godt at hun forstår raskt hvordan det var fatt med meg. Svigerfar var også oppom å hilste på. Da han gikk så fikk jeg en god klem.

Seinere kom Bente en nabo med blomster. Det var veldig hyggelig, særlig fordi nå begynner noen av de jeg tidligere har fått å visne. Men jeg har tatt bilder av dem alle sammen, så jeg kan glede meg over dem i stedet.

Snakket også med en gammel klassevenninne, Wenche, fra Andenes i kveld. Det var en god samtale og fint å ta del i hennes erfaringer rundt kreft-sykdom. Det var også utrolig godt at jeg nå kan ringe henne når som helst for å prate dersom jeg trenger det.

Imorgen tror jeg det blir en fin dag og formen er stigende. Min svigersøster, Katrine, driver Vita på Gulskogen, kom innom i går med en masse flotte prøver på nye produkter som jeg skal prøve ut imorgen. Fikk nye såper, kremer og kosmetikk. Så imorgen skal jeg kose meg skikkelig.

Read Full Post »

Fra symtomer – smerter – til diagonose

Flere har spurt meg om hvordan skjønte jeg at det var noe som ikke stemte i kroppen min. Derfor vil nettopp dette innlegget handle om dette, slik at andre kanskje kan ta lærdom av dette og lytte til koppens signaler om at noe ikke er som det skal.

I september hadde jeg flere tilfeller av diaré. Jeg tenkte at det handlet om stress, da man i dag vet at fordøyelsesystemet blir påvirket av stress, og stresset var jeg.

I oktober rundt min fødselsdag følte jeg en sviing i magen. Det var akkurat som om jeg hadde trent magemuskler stein hardt, og hadde muskel verk. Jeg trente en god del på den tiden, også Core-muskulatur.  I november tiltok den brennende følelsen. Jeg husker at jeg satt hjemme hos mamma og følte det som om buksen var for liten, til tross for at jeg hadde god plass i den. I tillegg hadde jeg full forstoppelse. Jeg forsøkte alt av lakserende midler, men ingenting skjedde annet enn at magen bare boblet, og tarmgassen luktet vanvittig.

Read Full Post »