CT, utprøvende studie og uro

Nå er påsken over, og den har vært fin, men også preget av uro. Det å gå å vente på at den utprøvende studien/behandlingen skal komme igang er vanskelig å takle. Ber intenst inni meg for at jeg skal få den nye cellegiften. Det er 50-50% for at jeg får det ene eller den andre.

I går ringte de fra Ullevål og sa at USA ikke hadde gitt klarsignal enda, dermed vil ikke behandlingen starte opp før til neste tirsdag. Vi bestemte oss likevel å dra inn til legeundersøkelsen slik at jeg fikk ro over meg. Deretter dro min mann for å klippe seg, mens jeg vandret litt rundt på senteret uten at jeg hverken fikk svettetokter eller ble sliten. Deretter spiste vi en deilig lunsj før vi dro hjemover slik at mannen min kunne jobbe utover ettermiddagen og kvelden.

Så til dere som en gang i fremtiden skal ta en CT- undersøkelse, noe jeg måtte gjøre rett før påske. Denne skal for min del brukes som startmål for den utprøvende studien. Uansett så møte jeg opp på unilabs i Oslo og ble bedt om å drikke 1,5 liter kontrastveske. Mens jeg fortsatt var på Unilabs kjente jeg at jeg var litt kvalm og ingen ting annet. Vi kom oss hjemover og der hadde jeg svettetokter og frysninger om en annen og puste problemer, samt at kvalmen økte. Jeg ble så utrolig redd. Forstod senere på kvelden etter å ha snakket med samboeren til mamma at det var flere han kjente som hadde hatt lignende reaksjoner. Dagen etter var jeg på Ullevål og da fikk jeg vite at Radiumhospitalet og på flere andre sykehus hadde de sluttet med å gi pasientene kontrastveske å drikke siden det fulgte med så mange bivirkninger. Nå var en gått over på vann. Jeg vet nå at neste gang så kommer jeg til å nekte å drikke annet enn vann.

Akkurat nå venter jeg på å få besøk av Ulf en kollega fra Politihøgskolen. Det er lenge siden jeg har sett han og jeg gleder meg til at han kommer på besøk.

Seinere i kveld kommer mamma nedover, for å være sammen med meg. Det er tungt å gå her alene og vonde tanker sniker seg lett på og snur tilværelsen til uro og angst tiltross for at jeg forsøker å holde meg i ånde med forskjellige ting. Så jeg er utrolig taknemmelig for at hun kommer.

Read Full Post »

Bivirkninger

I går var vi på vårt første besøk med onkologen på Drammen sykehus. Det var et veldig positivt møte og legen som tok i mot meg behandlet meg som et helt menneske. Jeg var i veldig god form i går. Vi tuslet rundt i Drammen i mer enn tre timer, før vi dro hjem for å spise lunsj.

Da jeg var hos onkologen fikk jeg beskjed om å kjøpe Creon 10000. Disse skulle hjelpe meg med å ta opp fett og karbohydrat enzymer fra maten jeg spiste, da jeg trenger å legge på meg etter sykehusoppholdet. Allerede ved middagen kjente jeg tegn til bivirkninger og det ble værre utover kvelden. Jeg trodde kort og godt jeg var blitt sykere igjen.

Etter en tlf idag til onkologen fikk jeg vite at de bivirkningene som jeg hadde var vanlige og jeg burde sette ned dosen slik at kroppen fikk tid til å venne seg til medisinene. Det gjorde meg roligere, slik at jeg ikke trenger å bekymre meg for at jeg er blitt dårligere. Så nå håper jeg dette går iorden slik at jeg slipper disse birvirkningene som er svettetokter, magesmerter og noe kvalme.

 

Read Full Post »